Nå har Prius blitt skikkelig fet

15 år etter at den aller første Prius-hybriden var klar, kommer nå den første familievennlige varianten. Til overmål gjør den det som sjuseter.

Rettere sagt - i Norge har modellen vært i salg siden 2000. Men modellen har slitt med å få fotfeste hos folk som trenger mer plass enn en femdørs kombi med begrenset bagasjeplass.

Når Prius+ Seven nå først kommer i september, er det som en helt annerledes bil enn utgangspunktet.

Men under skallet er det meste likt - rent bortsett fra at det befinner seg en batteripakke mellom setene foran, under armlenet. Så er spørsmålet om dette er en stasjonsvogn eller en såkalt flerbruksbil.

Vi har testet hva nykommeren er god for.

Følg oss på Facebook!

For den som liker plast

Førsteinntrykket av interiøret, er at det ikke er spart på plasten.

Les også

En fin bil med helt feil motor

C4 Aircross tar opp kampen med suksess-søster.

Plasten er hard, med unntak av i en mykere seksjon i dashbordet. Selve layouten minner vesentlig mer om Toyotas lille flerbruksbil Verso S enn en vanlig Prius - til tross for at det heller ikke her er noe speedometer rett foran rattet.

All instrumentering er plassert midt - og øverst - i dashbordet. Automatgirspaken er dessuten plassert enda litt lengre frem her enn i Prius.

Det meste man trenger å forholde seg til befinner seg innenfor et avgrenset område i midtkonsollen, rettere sagt via ta-på-naviskjermen.

Og klimaanlegget styres på snedig vis via en joystick. Vi blåtann-parrer telefonen på enkleste vis, og setter i gang.

Høy sitteposisjon

En viktig forskjell fra en Standard-Prius, er at sitteposisjonen er mye høyere. Den minner mer om en hvilken som helst kompakt SUV.

Testbilen har skinnseter, som åpenbart er laget for å by på komfort. Polstringen er myk, mens ryggen har god sidestøtte.

Profilen i sitteputen er mindre tydelig, men vi sitter likevel bra her.

På grov asfalt langs grisgrendt landevei, trenger en god del veistøy inn i den romslige kupeen. På finere underlag fremstår bilen nokså tyst, med unntak av ved gasspådrag.

Deldisiplinen støy får godkjentstempel.

Fjæringskomforten er likeså tilstrekkelig til at dette punktet også passerer nåløyet, til tross for at dempingen svikter noe over grove ujevnheter - særlig inn i sving.

De praktiske sidene?

Den midterste seteraden har en noe rett-opp-og-ned-sittestilling, og har langtfra den samme gode sittekomforten som setene foran.

Les også

Kraftfull millionbil med miljøambisjoner

Kan smyge seg lydløst frem.

De duger likevel greit mot det meste andre i MPV-klassen, og seteraden er også justerbar i lengderetningen. En positiv faktor er den gode takhøyden, som gjør at man skal være langrygget for å gå i taket.

To bakovervendte barneseter går greit inn i baksetet, men det blir for trangeste laget for tre seter.

Bakre seterad er ikke mye å skyte av, og Toyota gjør det heller ikke selv. Dette er et sete for de kortere turene som krever litt ekstra plass - for eksempel når mamma eller pappa skal kjøre håndballaget på kampå.

Alternativt kan disse to setene legges ganske flatt, og da får man et atypisk Prius-bagasjerom. Litervolumet er 535 liter dersom bilen brukes som femseter.

Det er i praksis som en middels stasjonsvogn, men minuset her er at det mangler lastetrekk.

Ingen kjøremester

I løpet av testperioden blir det klart at Prius+ ikke har noe særlig å by på for den som ønsker seg en bil med involverende kjøreegenskaper.

Det starter med en styrefølelse som er nokså vag. Altså er det mer følelse av gummi enn asfalt gjennom rattet.

Understellsoppsettet er det i og for seg ingenting å si på. Det er så stramt satt opp som det kan være, uten at det skal gå veldig på bekostning av komforten.

Et tilsynelatende kurant tyngdepunkt gjør imidlertid at bilen ikke kvitterer direkte med understyring ved brå provokasjon i sving.

Prius+ kommer seg derimot fint gjennom uten de helt store unotene, og må presses hardt før den elektroniske stabilitetskontrollen trer inn Likevel er det ingen tvil om at en vanlig Prius er vesentlig morsommere å kjøre. Men til buss å være, kjører denne bilen bra.

Litt andpusten

Det er den samme motoriseringen som vi er vant til fra Prius. Kraftoverføringen er dessuten identisk, via såkalt kontinuerlig varialbelt automatgir (CVT).

Les også

Superbil til 3,1 millioner kroner

SLS AMG Roadster er årets råeste kjøreopplevelse. Se bildene!

Vi testet samme girtype i den store luksus-SUV-en Lexus RX450h nylig, og konkluderte med at det fungerte veldig bra der.

En av årsakene er voldsom motorkraft fra V6-motoren. Om den ganske tamme 1,8-literen har en åpenbar svakhet, er det at kreftene befinner seg langt opp i turtallsregisteret.

Det betyr en god del hvin og jag for å få tak i hestekreftene. Først og fremst gjør det at en forbikjøring bør planlegges.

Kraften er tilstrekkelig, men heller ikke noe mer. Selv ikke den såkalte power-knappen på midtarmlenet endrer stort på den konklusjonen. Og det er lett å se at jevnlige gasspådrag får særdeles negativ innvirkning på forbruket.

I løpet av de 20 milene vi kjørte, der 2/3 var langkjøring, klarte vi et blandet forbruk på 0,6 liter pr. mil. Det er 0,16 mer enn Toyota selv oppgir.

Forvent god sikkerhet

Den nye Prius+-varianten er ikke kollisjonstestet hos EuroNCAP ennå. Dermed er det for tidlig å si noe sikkert på dette punktet.

De vanlige Prius-utgavene har imidlertid levert gjennomgående gode resultater, både i 2004 og 2009.

Sikkerheten regnes her som god både for barn og voksne, og testen for drøyt to år siden ga fem stjerner som resultat. Sidekollisjonen ga maksimalscore, mens den vanskeligere stolpetesten avslørte marginal brystbeskyttelse - en skjebne mange andre modeller deler.

I tillegg er vanlige Priuser blant de bedre bilene i klassen for fotgjengersikkerhet, med en score på 68 prosent.

Hvor godt Prius+ står seg mot dette gjenstår å se.

Den har uansett sju kollisjonsputer og automatiske bremser som trer inn ved fare for kollisjon.

Her er konkurrentene

I utgangspunktet er det litt vrient å plassere Prius+ i konkurrentbildet. Etter perioden med bilen, ender vi likevel med å plante bilen i flerbrukssegmentet (MPV).

Her har vi testet en rekke alternativer i løpet av det siste halvannet året.

Opel Zafira, Volkswagen Touran, Peugeot 5008, Mazda 5 og Toyotas egen Verso-modell er alle i vår testportefølje pr. dags dato.

I tillegg kommer Ford S-Max, Citroën C4 Picasso og Renault Grand Scenic.

Men vi tror også at stasjonsvogngjengen her vil ha et ord med i laget. Dermed er det ikke fritt for at Prius+ Seven også kan bedrive internkannibalisme på folkefavoritten Avensis.

Verdt prisen?

Nye Prius+ Seven starter på 311.900 kroner, men har da langt mindre utstyr å briske seg med enn vår testbil.

Les også

Her er den aller første dieselhybriden for hytteveien

Men Peugeot 508 RXH er slett ingen offroader.

Den har det høyeste utstyrsnivået, kalt Premium. Det betyr et prispåslag på 63.000 kroner.

Da har bilen blant annet skinnseter (uten elektrisk regulering), nøkkelfri adkomst, rikholdig navigasjonsenhet med blåtann for telefoni og musikk og fint JBL-stereoanlegg, panoramatak.

Selv om bilen forøvrig ikke fremstår spesielt eksklusiv, synes vi ikke prisen er blant de verste i klassen.

Men tilhengerfeste? Nei. Derfor har en norsk Toyota-partner jobbet med en løsning for en robust sekk som kan stappes inn i bilen, som skal ta seg av grovere last. Om det kompenserer noe som helst, får være opp til den som vurderer bilen.

I tillegg skal det komme et stativ for to sykler. Noe mer tåler ikke Prius+ Seven pr. dags dato.