Den har omsider fått et utseende som gjør at den står frem i mengden av kompakte SUV-er som etterhvert er blitt allemannseie.
Den er rikholdig utstyrt, og er til salgs for en pris som kan gjøre den interessant. Vi snakker om Kia Sportage, som kom på markedet sent i fjor - og produseres i Zilina i Slovakia. Oppsettet er klassestandard; to liter stor turbodieselmotor og variabel firehjulsdrift.
Den som har eid, eller sett, en Sportage-utgave fra den forrige modellserien, vil nok mene at den nye tar seg vesentlig bedre ut. Men er den bedre enn prisen skulle tilsi?
Vil du lese flere tester? Her finner du dem
Kurant drivlinje
Under panseret finner vi en ikke altfor stillegående turbodieselmotor med maksimalt 136 hestekrefter.
Effektkurven er klassisk, med maksimal ytelse ved 4000 omdreininger. Seigdraget, 314 Nm ved 1800-2500 omdreininger, er ikke like massivt som hos endel sammenlignbare konkurrenter, men likevel tilfredsstillende.
Samtidig foregår girskiftene i automatkassen, som har seks trinn, smidig og uten store forsinkelser.
Den oppfører seg utvilsomt mye bedre enn tilsvarende vi har sett fra Kia på tidligere modeller.
Nå kan du få 1000 kroner ekstra for vrakbilen
Økonomitvang
Motoren har altså kreftene den trenger, men uten at det føles sprekt.
Den største dieselmotoren, kombinert med automatgir, kommer også med et eget økonomiprogram som kan benyttes etter ønske. Under kjøring merkes systemet ved at girkassen sjeldnere girer ned for å hente turtall ved gasspådrag.
Altså tvinges du til å spare, og det bør gi resultater dersom man kjører virkelig langt - og jevnt.
Våre 30 mil med bilen, som var en miks av by- og landeveiskjøring, ga et forbruk på rett over 0,8 liter diesel per mil. Det er vesentlig høyere enn tallet Kia selv oppgir for blandet forbruk, nemlig 0,69.
Det meste av tiden kjører bilen forresten med forhjulsdrift, mens drift på alle fire først inntreffer ved behov. Én viktig årsak er at det gir drivstoffbesparelse å droppe to av drivhjulene under normale forhold.
Mer trygg enn sportslig
Kjøreegenskapene avdekker etter vår mening visse svakheter - uten at innvendingene er noe alle kommer til å reagere på.
Først og fremst: En for lite progressiv fjæring på testbilen, som i utgangspunktet er stiv på grunn av egenvekten på nesten 1700 kilo. Over brå ujevnheter svikter returfjæringen, og føles tidvis for treg og myk.
Mange biler i klassen er lettere på tå, mens Sportage gir et mer klassisk og godmodig offroadpreg.
Resultatet er heller at Sportage er mer traust enn dynamisk å kjøre. Den oppfatningen underbygges av en noe upresis styring, særlig rundt senter.
Spar hundrevis på vindusviskere
Stort sett komfortabel
Når vi nevner at motoren ikke er spesielt stillegående, gjelder det særlig under gasspådrag og ved høyere turtall.
Det innebærer variabel motorstøy, mens den generelle støydempingen i kupeen er på et langt bedre nivå enn forrige modell.
Verken vindsus eller hjulstøy trenger i særlig grad inn i kupeen. Det tyder på at Kia har lagt innsats i å få til nettopp dette.
Testbilens skinnseter, som tilhører Exclusive-utstyrspakken, er ikke like overbevisende. Kvalitetsfølelsen er god, men sitteputen er litt kort og, etter vår mening, i hardeste laget.
Det er imidlertid god plass til folk både foran og bak. Kia skryter også av 564 liter bagasjevolum - et tall som ser litt høyere ut enn volumet gjør i praksis. Men fortsatt er plassen vesentlig bedre enn i flere konkurrerende biler.
Bra sikkerhetsnivå
Sportage kommer med en bra sikkerhetspakke som standard.
Her finner du alle kollisjonsputene du kan forvente, seks i antall, og annet nødvendig passivt sikkerhetsutstyr.
Det uavhengige testorganet EuroNCAP har kjørt bilen gjennom sine kollisjonsprosedyrer, og resultatet ble meget bra. Fem stjerner er slik sett en selvfølge, med solid score både for beskyttelse av voksne og barn.
Vurderingen av påkjenning på fotgjenger ved påkjørsel, ga imidlertid ikke mer enn 49 prosent. Neste år ville dette tallet ført til nedrykk til fire stjerner totalt, i likhet med en rekke andre biler i klassen.
Sportage-modellen vurderes å ha en robust konstruksjon, og leverer vel så bra som dyrere konkurrenter.
EuroNCAP-detaljene finner du her
Her er konkurrentene
Feltet av konkurrenter er stort, etter å ha lagt på seg mye de siste årene. Sportage har derfor mye å hanskes med, og befinner seg i øyeblikket på 14. plass på salgsoversikten fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).
Nå er det den noe mer kompakte Mitsubishi ASX som leder an salget, med Volkswagen Tiguan - som nettopp har fått en ansiktsløftning - på andreplass.
Resten av lederfeltet utgjøres av Volvo XC60 og de årvisse favorittene Toyota RAV4 - som vi tar en ny vurdering av den kommende uken - og Mitsubishi Outlander.
Andre naturlige konkurrenter lengre ned på listen, er Ford Kuga, Subaru Forester og Honda CR-V.
En kurant konklusjon
Til tross for innvendingene, er vi ikke i tvil om at Sportage er en god totalpakke.
Det synet bygger mye på at produsenten tilbyr sju års garanti, og dermed åpenbart har stor tro på egen kvalitet. I motsatt fall kan kunden uansett leve sorgløst i 2555 dager, og det er markedsledende i Norge.
Dernest gir testbilen mye for pengene i form av utstyr.
Dobbelt soltak, skinnseter, navigasjon, blåtanntilkobling for telefob, iPod-tilkobling - til det overraskende bra stereosystemet - og ryggesensor er blant det inkluderte. Mer sofistikert sikkerhetsutstyr som filskiftevarsler og blindsonevarsler finnes imidlertid ikke, i tillegg til at den komfortorienterte vil savne elektrisk justering av setene i vår testbil.
Likevel; når man får såpass mye for drøye 400.000 kroner, er det fort minst 100.000 spart mot tilsvarende utstyrte konkurrenter.
Lovens lange arm valgte også firehjulsdrift og automatgir
Vi ser for tiden på et utvalg SUV-er i samme kategori som Sportage, både etablerte og nye. Er det noen spesielle modeller du har spørsmål om, innspill til våre tester eller fremtidige dekning av SUV-temaet?
